Page 1 - thrane-godtzen

Søfren Pedersen Godtzen, trolig født i de danske hertugdømmer Slesvig-Holsten 8. september 1599 (noen kilder sier Jylland), død i Stavanger 26. januar 1665, var lensherre i Stavanger fra 1622 og fogd over Jæren og Dalane i 1632. I 1632 ble han rådmann og i 1638 borgermester i Stavanger. Han ble gift 10. januar 1630 med Elisabeth Christensdatter Thrane født 1613-1684, datter av Christen Christensen Thrane d.y. og Anne Jensdatter.

Søfren Pedersen Godtzen kom til Stavanger sammen med 3 brødre, som alle etter hvert ble rådmenn. Han drev handel, eide skip og kjøpte etter hvert opp en lang rekke eiendommer både i byen og rundt i lenet. Han var i sin tid byens rikeste mann. Han og Elisabeth fikk 18 barn, hvorav 16 levde opp og giftet seg inn i de fleste av de fremste slektene i Stavanger på den tiden.

Mange skrev inn i sin bibel barn og andre viktige hendelser i familien. Det gjorde også Søfren Pedersen Godtzen. Bibelen gikk i arv til hans barn, barnebarn og oldebarn, som også skrev i bibelen. Familiebibelen til Thrane og Godtzen er referert til utallige steder som kilde over deres familier. Imidlertid er selve Familiebibelen ikke påvist, selv om mange har etterlyst den. Nå har vi imidlertid fått tilgang til en avskrift (gienpart) av Familiebibelen, og har også fått lov til å publisere disse. Samtidig legges det ved 12 slektstavler som ble funnet samtidig med avskriften.

Christian Buhelt i Danmark har velvilligst skaffet kopiene. Stor takk til ham, Lis Klarskov Jensen i Danmark for å formidle kontakt, lese latin og korrektur og til Else B. Rustad for å ha tydet skriften. Personene, som er nevnt i Familiebibelen er forsøkt identifisert av Leif Salicath.

Hvor kommer så gienparten og tavlene fra? Iflg. Christian Buhelt så fant han begge deler i sin fars skuff og både han og vi er av den oppfatning at det er samme person som har laget tavlene og gienparten, nemlig Christian Julius Lauritzen Smith 1773-1847, sogneprest til Lindal og Astrup. Basert på at den siste datoen i tavlen som viser ham og hans barn har samme skrift, er avskriften laget etter 1836 og før 1844, hvor årstallet har en annen håndskrift.

Tavlene bringer sikkert mye nytt for mange, men er ikke komplette.

Avskriften (gienparten) kan være vanskelig å lese og få sammenhengen i, og derfor håper vi at mange vil sette pris på, at teksten er blitt tydet. De mange personer inklusive faddere kan også være interessante for leserne, og derfor er det brukt mye tid på å identifisere disse. For de fleste av dem er det supplert med ektefeller og årstall.

Materialet som publiseres er i tillegg til denne innledning: